Et fargerikt smykke

Ja, her er det fint! Faktisk et av de fineste boutique hotellene jeg har opplevd. Og jeg har opplevd noen hoteller i mitt liv!

Cobblers Cove ligger i et område som heter Road View, i en trivelig gate med en kombinasjon av hoteller og villaer ned mot stranden og de typiske små fargerike, karibiske trehusene på den andre siden av gaten – på vestkysten nord for hovedstaden Bridgetown og i underkant av en time fra flyplassen. Og hvilket hotell dette er! Jeg er ikke før kommet innenfor før jeg kjenner ro i kroppen – stillhet, stemning, atmosfære og ro!

 Tropisk Edens Have

Haven er som en botanisk have – som en tropisk Edens have når jeg føres langs stien til rommet. Bugnende av alt fra gummiplanter og palmer til vakre blomsterbed og duftende blomsterbusker i alle farger og former. Og når faklene tennes langs stiene om kvelden, er det helt magisk i haven. I en bue rundt haven ligger bygningene med gjesterommene, ti bygninger med fire suiter i hver. Lave og tilbaketrukne med verandaer oppe og terrasser nede.

Rett fram ligger hovedhuset delvis skjult bak palmene, smellvakkert, malt lyserødt som en nydelig kontrast til det grønne, men helt i tråd med alle blomstene. Bygningen er i mur og meget vakker. Pussig det der med den rosa fargen, men rosa er en farge som har vært brukt på Barbados i generasjoner, og som på et vis er blitt øyas farge. Derfor har også hovedhuset på Cobblers Cove hatt den lyserøde fasaden i årevis – og også brukt lyserødt i badehåndklær, parasoller og på enkelte av de ansattes uniformer. Søtt og vakkert!

Familiesmykke

– Før Cobblers Cove ble omregulert til hotell i 1968, het bygningen Camelot og var eid av familien Haynes, forteller hotelldirektør Will Oakley. Vi har satt ved et av bordene mot stranden med den svale brisen fra havet. – Joss Haynes var etterkommer av plantasjeeiere helt tilbake til 1650-tallet, og selv var han en respektert politiker og eier av en stor sukkerplantasje. I 1941 kjøpte han et stykke land i Godlings Bay og bygget Camelot som et weekendhus i 1944. På den tiden var vestkysten lite attraktiv fordi det var for lite vind og derfor en del mygg, men det har endret seg. Nå blåser det akkurat passe, og de myggene som finnes sprayer vi bort, smiler Will. – I løpet av årene utvidet Joss Haynes Camelot og etablerte en rosehave, som ble forløperen til den haven vi har her i dag. Og i 1952 bosette Joss seg i huset for godt, og bodde her til han døde i 1963. I 1968 ble Camelot så solgt til Alan Godsal, som valgte å gjøre om bygningen til hotell, og også å endre navnet til Cobblers Cove etter Fregatt fuglene som svevde over Godlings Bay. Helt siden har Cobblers Cove vært et trivelig, lite hotell, med små utbedringer og enkelte utbygginger. Men for få år siden døde Alan Godsal og hans sønn Hugh og svigerdatter Sam tok over. De brukte ett år på å bestemme seg for om de skulle selge eller investere. Heldigvis valgte de det siste, og jeg fikk ta over jobben som leder for dette hyggelige hotellet, sier Will. Det ble umulig for Hugh og Sam å selge et slikt smykke av et hotell som hadde vært i familiens eie så lenge, og som faren hadde viet sitt liv til. Nå er de godt i gang med oppgraderingen. Hovedhuset og noen av gjestehusene har fått en flott ansiktsløftning og fremstår i dag som et nydelig lite smykke i vannkanten.

Intimt og nært

Foran hovedbygningen, eller kanskje heller bak – i hvert fall fra havesiden, er det en liten patio med blomsterbed. Når jeg går inn gjennom den åpne døren og fortsetter gjennom et nydelig utsmykket atrium, så åpenbarer det Karibiske Hav seg i alle de riktige blå og turkise sjatteringene. Akkurat slik vi alle innbiller oss at det Karibiske Hav skal være, med deilige dønninger som topper seg hvite over revet utenfor og slår dovent mot stranden foran hotellet. Alt er så nært – så lite, så trivelig, intimt og nært. Stranden er smal, men du trenger ikke mer her. For det fantastisk vakre området rundt det runde bassenget og tredekket med liggestoler bare noen meter fra vannkanten, er der du vil være. Kanskje i skyggen under det nydelige Banyon treet, eller i fred og ro mellom blomsterbedene helt i fremste rekke mot stranden, eller under de høyreiste duvende palmene.  Herfra er det tre trinn ned til stranden, som er beskyttet av store klipper av lava, men med en åpning ut til havet. Solsengene er hvite, og med de tykkeste og beste madrassene jeg har kjent på en solseng. Parasollene er stripete hvite og rosa, selvfølgelig, og det er også badehåndklærne. Lekkert mot det turkise og blå havet!

Stemningsfullt i solnedgangen

Langs den hvitmalte åpne muren mellom bassenget og havet, og på terracottaflisene rundt bassenget, står runde, hvite bord under de stripete parasollene. Her er det fantastisk å sitte og drikke te og nyte hotellets hjemmebakte makroner som settes frem hver ettermiddag med den fargesprakende solnedgangen som praktfull kulisse. For ikke å snakke om i Camelot Restaurant under de tre skråtakene i fortsettelsen av bassengområdet. Her er det så stemningsfullt å spise en god middag i det myke mørket med bølgene som akkompagnement like nedenfor, og viftene som snurrer stille fra taket og gir den lille svale brisen.

Middagsmenyen er bred og god, men det er sjømaten jeg velger, catch of the day, hver kveld, som er deilige hvite saltvannsfisk som Baracuda, Wahoo, Maki Maki, Red Snapper og alle de andre eksotiske fiskene, grillet eller pannestekt med urter – såkalt blackened. Det er kun kapasitet til rundt 80 mennesker på hotellet. Derfor er denne koselige, åpne restauranten også liten og intim. Og det er her jeg spiser en nydelig frokost med egenlagede smoothies, ny hver dag, deilige hjemmelagede fruktyoghurts med en dash chili i, helt nydelige, friske frukter fra Karibia og nye omeletter hver dag. Lunsjen er også ubeskrivelig god med friske salater, sandwicher og duggfrisk rosévin til i de svale omgivelsene med utsikten til det Karibiske Hav.  Og med de smilende blide kelnerne som svinser rundt og ikke vet hva godt de kan gjøre for deg – i sine fine stripete lyseblå og hvite bukser og skjørt og hvite overdeler. Alt er så lett og luftig, vennlig og vakkert på Cobblers Cove. Og så stille og stemningsfullt. Stillheten og roen er det som virkelig kjennetegner dette deilige boutique hotellet.

Retreat – en perle

Mitt rom heter Retreat, og er en liten perle av en suite. 40 av rommene, eller suitene ligger i ti to-etasjes bygninger rundt haven. Diskret tilbaketrukket og privat. Min suite ligger i andre etasje, opp en smal lysegrønn malt trapp og inn i en aldeles nydelig liten suite. To rom, bad og en flott terrasse med utsikt både til haven og sjøen. Og for å begynne med soverommet, som ligger innerst, så er dette et lyst og deilig rom, med en stor dobbeltseng med sengegjerde i hvit rotting, som resten av rommets møbler, lekre bordlamper med hvite skjermer mot lys, lys grå vegger og hvite panelte skråtak med vifte. Gulvene i suiten er i spettet lyst marmor, og på sengen ligger et fint mønstret sengeteppe i lysegrønt og rosa. For øvrig det samme mønsteret som i de hvite bambusmøblene i stuen med tykke og gode sitteputer.

Herlig bad

Fra soverommet er det fine smale doble sjalusidører inn til et herlig, langstrakt bad med et flislagt gulv i et mønster av gråsjatteringer og doble skap på kortveggen med speildører belagt med et elegant hvitt listverk i mønster. Et stort speil i samme design og et ditto ovalt speil over den buede marmorbenken med to nedsenkede servanter. Fine retro armaturer og yndige små lampetter med skjermer i flettet siv som matcher tre koselige flettede kurver under vasken. Håndklær og badehåndklær i to av dem og doruller i den tredje tett ved toalettet. Ingen dorullholder på veggen, bare kurven med doruller! En koselig løsning. Og innerst i rommet, ved et nydelig hvitt sjalusivindu, et romslig dusjavlukke med halv glassvegg og både hånddusj og tropedusj. Amenities som såper og lotions er fra engelske REN, deilige tykke håndklær med logo og to slåbrokker, lyserød stripet til henne og lyseblå stripet til ham. Så innbydende og elegant.

Stue og veranda

Stuen har det samme hvite, panelte skråtaket, marmorgulvet og den nevnte sittegruppen. På begge sider av sofaen står elegante, laserte bordlamper i lys grønt, skrivebordet er stort og hvitt og står fint mot den duse lysegrå veggen med hvite taklister. Rundt hjørnet er et fint lite tekjøkken med rundt spisebord. Hele kortveggen er en skyvedør som kan brettes til begge sider og åpner opp for en deilig veranda med to super fine hvilestoler med tykke, hvite puter og fotskammel, og utsikt til haven og havet bak et nydelig, mønstret, hvitt gelender.

Nennsom ansiktsløftning

– Vi er godt i gang med å pusse opp gjestesuitene her på Cobblers Cove. Det var en forutsetning da jeg tok over som administrerende i 2014. Sammen har vi lagt en plan for oppussing av alle gjesterom og restaurantområdet, som skal stå ferdig innen 2019. Men vi gjør alt med nennsom hånd. Cobblers Cove har helt siden 1968 vært en liten privat getaway, også gjennom Barbados glansperiode på 80- og 90-tallet. Vi skal ikke endre på det. Bare foreta noen fine, forsiktige ansiktsløftninger, forsikrer han.

Camelot Suite

Han vil gjerne at jeg også skal oppleve en av de to suitene i hovedhuset, Camelot og Colleton, og jeg blir flyttet til Camelot for de neste dagene. Og var jeg imponert over Retreat, så blir virkelig imponert når jeg klatrer den lille trappen opp fra atriumet og åpner døren til Camelot. Her kommer jeg rett inn på den praktfulle overbygde terrassen og mister nesten pusten både av utsikten ut over havet og innover i rommet innenfor. På den store terrassen, som er en forlengelse av soverommet og stuen innenfor, er det spredt behagelige stoler med tykke, hvite puter og et spisebord med fire nydelige, hvite bambusstoler foran et lite tekjøkken lukket med sjalusidører.  Det åpne gelenderet er i mur, gulvet i vakker, gulnet gammel spettet hvit marmor, og de rutete skyvedørene kan skyves helt til siden og åpne fullstendig for et aldeles nydelig rom innenfor. Rommet er stort og luftig og med en flott arkitektur – rektangulært, men med den innerste kortveggen i en elegant bue, lyseblå vegger og med gammel murstukkatur som lister i taket. En herlig kombinasjon av stue og soverom, med hvit sittegruppe i tre med lyse, tykke sitteputer med blå relour  foran sengen, skrivebord, sminkebord og nattbord med praktfulle bordlamper. Himmelsengen er plassert foran den buede veggen, er høy og har utsikt til havet gjennom skyvedørene. Taket i himmelsengen er diskret mønstret, de fire stolpene er dreide og hvite, moskitonettet hvitt og florlett i vinden fra viften i taket, putene er myke og sengeteppe og pynteputer i blått og hvitt mønster. Her er et par bokhyller med interessante bøker og ved de hvite, smårutete sjalusivinduene og skyvedøren henger blå og hvite gardiner, som ikke er i bruk – jeg vil heller nyte utsikten fra sengen om morgenen!

Innbydende bad

Badet er et aldeles deilig rom – med de samme fine, gamle marmorflisene. Ned et par marmortrinn til rommet, og ned ytterligere ett trinn til venstre og du er i dusjen – med tropedusj og en glassvegg. Baderommet er stort og innbydende med lyseblå vegger, frittstående badekar, stort speil med rottingramme på kortveggen, nydelige lampetter og to ditto taklamper hengende på hver side av marmorbenken med to nedsenkede servanter i en nisje i veggen. Her er det ikke speil over vasken, men vinduer til atriumet med hvitmalte trepersienner. Sminkespeilet og speilet på veggen gjør nytten. Under vasken og ved toalettet står fine flettede kurver med rullede håndklær og toalettpapir. Ikke dorullholder på veggen her heller, men i en kurv i stedet. En veldig hyggelig liten detalj i et vakkert baderom.

Takterrassen – idyllisk og stille

Men er dette alt? tenker du. Er dette Camelot suite – ett rom og bad? Nei, det er mer. For fra terrassen utenfor rommet går det en innvendig vindeltrapp i hvitkalket mur opp til en fantastisk takterrasse på toppen av den lyserøde bygningen. Her oppe er det en praktfull 360 grader panoramautsikt til haven og havet, og med en egen have langs muren og rundt det lille private bassenget. Idyllisk og stille – og helt privat med tredekk, hvite solsenger og et spisebord i skyggen under tak med fire stoler med tykke, hvite puter. Dermed er Camelot suite fullkommen og super lekker.

Deilig og avslappet

Ja, hele Cobblers Cove er fullkomment. Vil du slippe unna solen et øyeblikk, så er hotellet fullt av bokhyller og stuen med de dype sofaene og lenestolene i mønstret blått og hvitt, med lekre gardiner, vifter i taket, blomsteroppsatser, speil og flotte malerier, et svalt og deilig rom for en time med en bok og en cocktail. Dessuten har Cobblers Cove et hyggelig lite spa med to behandlingsrom i et lite uthus av tre, og et fitness senter rett over gaten. Og vil du spille golf, så har hotellet en god samarbeidsavtale med den praktfulle championship 18-hulls golfbanen Apes Hill Club bare en ti minutters kjøretur unna. Shopping kan du gjøre i den lille hovedstaden Bridgetown en liten halv time sydover. Og vil du gå i kirken, så anbefaler Will en søndagsgudstjeneste i St. Peter’s Church rett borte i gaten.

– Gudstjenesten tar tre timer og er en opplevelse. Når mennene begynner å kjede seg, tar de en tur ut bak kirken og får seg en klunk rum. Og stemningen tar seg opp. Sånn er det på Barbados – deilig, avslappet og upretensiøst. Og sånn forsøker vi å ha det her på Cobblers Cove også, smiler Will Oakley. Og det har han fått til!

Verdt å vite:

Great Hotels & Spa valgte å fly med Lufthansa til Frankfurt og direkte videre til Barbados med Condor Airlines. En praktisk og grei rute hvor du er fremme samme kveld. Daglig avgang. Sjekk pris og bestilling på www.condor.com.

Cobblers Cove er et nydelig lite boutiquehotell på vestkysten av Barbados, 45 minutter fra flyplassen og en halv time fra hovedstaden Bridgetown. Hotellet har 42 suiter, et lite spa, fitnessenter, shop og bibliotek, og ligger helt i strandkanten. Se mer informasjon og bestill rom på www.cobblerscove.com.

Taxi fra flyplassen til Cobblers Cove koster ca 250 kroner. Valuta på Barbados er Barbados dollars. 100 BBD tilsvarer ca NOK 430. Men også amerikanske dollar er gangbar mynt på øya. Du trenger ikke visum. Kun pass som er gyldig seks måneder etter retur til Norge.