Stilig på stasjonen

Hotellet holder hus inne i den gamle togstasjonen i Denvers gamleby; i den grad man kan snakke om noe veldig gammelt i USA. Så la oss heller si den eldste delen av byen, hovedsakelig fra tiden på midten av 1800-tallet. Nærmere bestemt 1858 da en gruppe menn krysset prærien i Colorado og fant gull ved foten av Rocky Mountains.

Buffalo Bills gate

Gull! Bare noen år tidligere hadde California gått gjennom et gullrush, og nå skjedde det samme her. Mennesker kom fra alle kanter av Amerika, valfartet til Colorado, slo seg ned ved elven og søkte og silte etter den store lykken. Det ble ikke funnet mye gull, men nå var grunnlaget lagt for utviklingen av en ny by. Mye av byen brant ned allerede i 1863, og da ble det bestemt at det kun var lov å gjenreise byen med stein- eller mursteinshus. De ville ikke risikere en ny brann.

Derav de mange mursteinsbygningene i gamlebyen, og med Larimer Square som et flott og velholdt eksempel. En gammel hovedgate med små steinhus langs begge sider, hvor for øvrig legendariske Buffalo Bill frekventerte de mange saloons og spillebulene for å spille poker. Mye annet er dessverre revet, men denne gamle delen av Denver, fra elven Cherry Creek til 20. gate, er riktig så trivelig med de gamle, lave lagerbygningene i rød murstein og de tunge sandsteinsbygningene, i en fin kombinasjon med moderne i glass og stål. Og mellom bygningene løper de typisk brede, amerikanske avenyene som er enveiskjørte annen hver vei, og som er langt mindre trafikkerte enn man skulle trodd i USA.

Full av kultur

Jeg flyr inn med Icelandair via Reykjavik – en praktisk rute til Denver med et times enkelt og lettvint opphold og flybytte på den lille, oversiktlige flyplassen ved Keflavik på Island. Flyet lander tidlig kveld på Denvers like oversiktlige flyplass. Passkontroll og toll går overraskende raskt, og på flyplassen blir jeg møtt av bilder av en rekke kjente indianere på veggene, som forteller om Denvers og Colorados lange og ikke alltid så hyggelige historikk når det gjelder slag mellom hvite settlere og de mange indianerstammene som holdt til i området. En del av historien som de ikke er så stolte av. Men nå lever alle i fred og fordragelighet, hvor indianerne er stolte av sin opprinnelse og viser fram sine tradisjoner og sin fargerike kultur. Denver er en fantastisk hyggelig amerikansk storby full av kultur, kunst og historikk og med et lite og oversiktlig sentrum. Gjennom den gamle bydelen løper 16. Street Mall, som er som vår egen Karl Johan. En hyggelig gågate med en allé med lysegrønne Locustrær i sentrum, uterestauranter, kaféer og butikker, hvor folk shopper på dagtid og sosialiserer om kvelden. Denver er en moderne og fremtidsrettet by i USA, som var tidlig ute med å legalisere cannabis, så her i gågaten er det til og med cannabisbutikker.  Men alt er under streng kontroll, med krav om identifikasjon, omtrent som vårt eget vinmonopol.

Og Denver er en kul by. Her handler mye om musikk med musikkbarer, butikker fulle av musikkinstrumenter og ikke minst Red Rocks Amphitheatre, et naturlig amfiteater ute i de røde klippene utenfor byen hvor så godt som alle kjente musikere har opptrådt – fra The Beatles, Rolling Stones og Jimi Hendrix til Greateful Dead, Neil Young, James Taylor og U2, for å nevne noen få. Dessuten er Denver viden berømt for sine gode restauranter, og i et parkområde øverst i gågaten samles et tyvetalls foodtrucks ved lunsjtider hver dag og tilbyr herlig mat fra en rekke land. Super trendy og virkelig trivelig å sitte i parken med god mat i solen. For Denver har mer enn 300 soldager i året også!

Union Station

I den andre enden av denne fine, grønne gågaten ligger gamle, flotte Union Station, som nå, blant mye annet hyggelig, huser The Crawford Hotel. For øvrig hopper jeg på flytoget fra Denver International Airport som tar meg direkte inn til nettopp Union Station – som altså fortsatt fungerer som togstasjon. Om enn langt fra så aktivt som for noen tiår siden, før flyplassen ble bygd og togtrafikken ble rammet hardt. Den gang var det mer enn 80 tog i døgnet som ankom Union Station. I dag er det kun flytoget og et par Amtrak forbindelser til Chicago og California.

Omfattende ansiktsløftning

Men Union Station består – 137 år etter at den ble åpnet i 1881. Da flyplassen overtok trafikken til og fra Denver, forfalt Union Station raskt og i takt med området rundt. Den praktfulle bygningen, som hadde huset servicetilbud som barbersalonger, postkontor og noen enkle restauranter og barer, var tilslutt bare en skygge av seg selv. En brun og fargeløs togstasjon med nedslitte benker i en ventehall. Inn til Dana Crawford og noen entusiaster i byens administrasjon tok tak i situasjonen. Bygningen ble stengt, arbeidere rykket inn og i løpet av ett år gjennomgikk hele Union Station en fullstendig makeover, gjenåpnet i 2014 og fremstår i dag som et smykke av en bygning – som byens fantastisk trivelige dagligstue som mennesker oppsøker for å hygge seg, jobbe litt, få seg en kaffekopp, et måltid eller vente på toget. Alt takket være Dana Crawford. Hun er utdannet arkitekt og en dedikert entusiast når det gjelder å bevare og ruste opp gamle Denver. Hadde det ikke vært for henne og hennes enorme pågangsmot, så hadde verken Larimer Square eller Union Station vært de historiske perlene de er i dag. Union Station var i forfall og Larimer Square skulle rives. Men Dana Crawford ville det annerledes – heldigvis. Hennes visjon var å omskape Union Station til byens dagligstue – og det har hun fått til! Parallelt med oppussingen av Union Station har hele Lower Downtown med de gamle varehusene, forfalne boligblokkene og de nedslitte butikkene blitt pusset opp. Så nå er hele området, inkludert gågaten 16. Street Mall, det mest populære strøket i Denver.

600 kunstverk

På vei tilbake til hotellet får jeg den praktfulle fasaden til Union Station midt imot. Der inne ligger altså The Crawford med sine 112 gjesterom fordelt på tre etasjer – fra andre etasje og oppover. Og helt øverst på loftet ligger suitene. 32 nydelige gjesterom på et loft som i sin tid bare var et tørkeloft med takbjelker og lite annet. Bjelkene er beholdt, og fremhevet, og i dag er loftet blitt til nydelige suiter med stue tre trinn opp, og soverom tre trinn ned på den andre siden. To flotte rom, lavt under skråtak med vinduer høyt plassert, grove bjelker, delvis eksponert eldgammel murstein, innebygd skrivebord under skråtaket, et ekstra bad innenfor stuen, gammeldagse, amerikanske trunks, eller amerikakofferter som sidebord til sofaen, og over sofaen ni kunstplaketter med tittelen Game Boards, signert kunstner Phil Bender.

I The Crawford er 600 kunstverk spredt på veggene i  gjesterom og fellesrom – til glede for hotellgjester og besøkende. Tre trinn ned fra stuen i suiten ligger soverommet mitt med en stor, deilig seng under skråtaket, mørke nattbord med elegante, blanke bordlamper med runde, lys beige skjermer og skyvedør inn til et stort, herlig badeværelse med naturlig overlys, hvitt marmor gulv og ditto brystpanel mot mørk beige vegger, et ovalt frittstående badekar, innglasset dusjrom under en skråbjelke som skjærer gjennom rommet fra tak til gulv, lys beige benk med to nedsenkede ovale vasker under to enkle, men stilige speil, en flott lysekrone med dråper i krystall og kunst på veggene, blant annet Mai Wyn Schantz tohodete rådyr, Seneca Deer. Skråtakene er innebygde med bare noen få bjelker, som gjør at rommene fremstår elegante, men med et snev av det rustikke. Antydningens kunst. Innbydende og lekkert gjort.

Ved kokkens bord

The Crawford Hotel har en rekke restauranter. Det vil si, det er ikke hotellet som eier dem. De er selvstendige, men hotellet har gode avtaler med flere av dem. Og her kan du velge og vrake blant noen av byens aller beste. En av disse er Mercantile Dining & Provisions, som ligger ytterst i den ene fløyen av stasjonens to fløyer. En herlig kombinasjon av restaurant, kjøkken og markedsplass. I restaurantdelen har du tradisjonelle lyse eikebord og gode stoler på et mørkt tregulv, og med store bøttelamper fra taket. Like bortenfor er det en sosial bardisk med disk med barkrakker på tre sider og høye rustikke bord med barkrakker. I denne avdelingen er det også en markedsavdeling hvor du får kjøpt oster, spekemat, olivenoljer, hjemmelaget syltetøy og mye annet snadder. Den delen av Mercantile minner om et kjøkken, og har et gulv med lyse mosaikkfliser. I restauranten er kjøkkenet åpent, og noe av det som skiller kjøkkenet og den hektiske aktiviteten der fra restauranten er Chef’s Table, eller Chef’s Counter – som her er en marmorbenk med fem sitteplasser. Det er her jeg havner – med ryggen til restauranten og vendt inn mot Mercantile’s hjerte; kjøkkenet.

Lauren tar godt vare på meg, går gjennom menyen med meg og anbefaler de forskjellige rettene. Jeg havner på en dobbelporsjon Tortellini Robiola med trøffel brodo og sopp conserva, overdrysset med litt knallsterk tørket chili. Og med en fyldig og god Pinot Noir fra Oregon, med et hint av pepper i smaken, er dette sannsynligvis den beste tortellinien jeg har smakt. Og med et glass knasende frisk musserende fra Chile til en amuse bouche av tørket panbrød med sort aioli og en avsluttende dessert av sticky caramel cake akkompagnert av en kopp kruttsterk espresso, er dette et herremåltid i en av Denvers beste og livligste restauranter. Chef og eier, Alex Seidel, har skapt noe veldig bra her, og henter mange av råvarene sine fra sin egen farm, hvor han også har en gårdsrestaurant. Så begrepet From Farm to Table er bokstavelig her på Mercantile Dining. Bare å sitte og følge med på kokkenes innøvde og godt regisserte skuespill inne på kjøkkenet er en opplevelse.

Next Door – the talk of the town

I enden av Union Stations andre fløy ligger restauranten Next Door hvor chef og gründer Kimbal Musk, broren til Tesla gründer Elon Musk, regjerer. Genier disse to Musk gutta – Elon på el-biler og Kimbal på mat og restaurant. For Next Door må være en av de kuleste restaurantene i byen – en riktig «talk of the town». Den kvelden jeg spiste der holdt Taylor Swift konsert rett borti gata, og de ansatte ville ikke være overrasket om hun kom innom etter konserten. Men Next Door er ingen gourmetrestaurant – nei, dette er en avslappet, rustikk restaurant med en enkel meny, men med knallgod mat. Interiøret er også enkelt. Det minner om en togstasjon med benker og båser og stoler og slitte bord på et mørkt, kraftig tregulv med brede bord. Den lange bardisken er også kraftig, og med barkrakker med brune, blankslitte skinnseter hvor folk sitter tett i tett og spiser og drikker. Over baren er det en neon installasjon i rødt, gult, grønt og hvitt, med et tog i rød neon under teksten Union Station Restaurant. To TV skjermer sender baseball og countrymusikken durer fra høyttalere. Og midt i dette livlige levenet bestiller jeg dagens spesialitet – fish ‘n’ chips, som viser seg å være super godt med frityrstekt hvit fisk, flatklemte, saltede, stekte poteter med skall, en liten salat og en deilig dillsaus til å dyppe fisken i. Sammen med et stort glass hjemmebrygget øl med aprikos smak og en scoop med saltet karamell iskrem til dessert – og sammen med den gode stemningen i denne supre restauranten, er dette en god matopplevelse. Jeg kunne valgt å sitte ute, på terrassen deres langs bygningen, i den fine, varme kvelden, som hadde vært deilig – men jeg velger å sitte inne for å oppleve den gode stemningen i lokalet.

Cool Cooper Lounge

På hemsen i tredje etasje, over Terminal Bar i første, er stemningen en helt annen. Annerledes enn det meste ellers i Union Station, men hyggelig på sin måte. Cooper Lounge er Union Stations high end bar – cool, vakker og meget elegant med tre åtte meter høye, buede vinduer bak bardisken med utsikt oppover 17. street og til Denvers skyline. Her oppe på hemsen er det elegante sittegrupper, en flott bardisk i hvit marmor med tøffe barkrakker i messing og skinn, fargerike orkideer, like fargerike drinker og flott utsikt til hele Union Station nedenfor – Denvers dagligstue, eller livingroom, som Dana Crawford døpte Union Station til.

Og det er virkelig blitt en hyggelig bygning, et trivelig sted å besøke og en hjemmehyggelig stue for Denvers innbyggere. En riktig «talk of the town» med gode sittegrupper med fine bordlamper, deilige lenestoler, flotte store møtebord spredt rundt mellom 12 hvite søyler i den gamle ventehallen, og sosiale benker og langbord utenfor Terminal Bar, hvor det for øvrig serveres gjennom de gamle billettlukene. Fra taket henger kopier av de store, gamle lysekronene og det er flotte, høye buede vinduer med originale gipsborder med 2300 Columbine, Denvers nasjonalblomst. Gulvene er originale fra 1881, og langs veggene er det inngang til kaffebaren Pigtrain Coffee Co, Delicatessen, Milkbox Ice Creamery, Next Door, den herlige østersrestauranten Stoic & Genuine, Bloom by Anuschka, Tattered Cover Book Store, frokostrestauranten Snooze, Mercantile, resepsjonen til The Crawford Hotel og til den herlige tapas og pinxtos restauranten Ultreia, hvor de også serverer knallgode gin and tonics. Mye spennende.      

Livlig hele døgnet

På forsiden av Union Station ligger Wynkoop Square. En hyggelig, åpen plass med trær og en strålefontene som er svært populær for barna på varme dager. Alle restaurantene, og kaffebaren Pigtrain Coffee Co og iskrembaren Milkbox, har uteservering langs hovedbygningen og fløyene. Så her på Wynkoop er det et yrende liv hele døgnet – fra morgenen av når folk stikker innom Union Station for en coffee to go fra Pigtrain, til lunsj, bading i fontenen, og kveldene med hyggelig middager i det myke mørket. Hele døgnet flyter folk gjennom denne praktfulle stasjonsbygningen for å nyte et godt måltid, en frisk drink, jobbe litt, møtes, for å rekke toget til Chicago, til San Francisco eller til flyplassen, slik som jeg etter noen trivelige dager på The Crawford Hotel. Men jeg tar bare heisen ned fra hotellrommet, sjekker ut i den lille resepsjonen på langveggen, rusler ut på perrongen på baksiden, tar toget til flyplassen og går om bord til Oslo med Icelandair via Island. Og hadde jeg hatt tid, så hadde jeg tatt et par dager stop over i Reykjavik. Men det får bli en annen gang! Det er i hvert fall uhyre praktisk å bo på en togstasjon midt i sentrum av Denver. Og så fantastisk hyggelig – i byens intime storstue!

Verdt å vite:

Be Great – Hotels, Food & Wine valgte å fly med Icelandair til Denver, via Reykjavik. På flyplassen ved Keflavik har vi halvannen times transit hvor vi rekker innom et par av de elegante butikkene og et raskt måltid før vi bytter fly og flyr videre til Denver. Keflavik er en hyggelig, oversiktlig og effektiv liten flyplass. Meget lettvint og praktisk, og et godt alternativ for reisen til USA med deres 16 gateways i landet. Hadde vi hatt tid, så hadde vi tatt i mot Icelandairs tilbud om stop over i Reykjavik uten ekstra kostnader. Men det får bli neste gang! Se Icelandairs rutenett, avgangstider, priser og stop over tilbud på www.icelandair.com.

The Crawford Hotel er sannsynligvis det beste og triveligste hotellet i Denver enten du kommer med fly eller tog. Hotellet ligger i Union Station, byens gamle, bevaringsverdige togstasjon og bare et par titalls meter fra perrongen. Mer praktisk og lettvint blir det ikke når du kommer med flytoget, A-line, fra flyplassen. Prisen er ni dollar og togturen tar 37 minutter. Hotellet ligger sentralt i Denvers Lower Downtown og gamleby. Både bydelen og hotellet har fått en full ansiktsløftning og er byens mest populære strøk og dagligstue. Sjekk priser på www.thecrawfordhotel.com.

Husk visum til USA(ESTA), og i god tid. Den kan fylles ut og søkes om på www.esta.cbp.dhs.gov/, og koster $14. De aller fleste kredittkort aksepteres selvfølgelig i USA, og skal du ta ut kontanter på en ATM, så vit at de beregner seg en kommisjon på mellom tre og seks dollar.