Eksotisk under palmene

For 25 år siden tok jeg turen over til Seychellene fra Tanzania. Jeg var ung og nysgjerrig – og sulten, etter å ha reist rundt i Tanzania med ryggsekken i én måned. Dessuten hadde jeg, helt fra barnsben av, ønsket å komme til dette lille landet med det vakre og eksotiske navnet. Jeg ble ikke skuffet – snarere tvert i mot. Seychellene var like spennende, vakkert og eksotisk som navnet tilsa, med små, frodig grønne, kuperte perler av noen øyer drysset ut over den turkise og dypblå havflaten. På den tiden var det ikke så mange turister på Seychellene, og heller ikke så mange hoteller. Men det var på gang.

Restriktiv miljøpolitikk

Derfor var det med litt ekstra spenning jeg klatret ut av flyet i hovedstaden Victoria 25 år senere. Jeg var engstelig for å ødelegge bildet fra ungdomsårene. Kanskje var så mye forandret at jeg ikke ville kjenne igjen idylliske Seychellene fra den gang. Jeg var redd for å bli skuffet. Men jeg har alltid hatt en drøm om å få komme tilbake til dette vakre landet, og har alltid visst at jeg skulle tilbake.

Men jeg begynner litt forsiktig – med øya Praslin, den nest største av de 116 øyene på Seychellene, og som jeg ikke rakk å besøke sist. Jeg rusler gjennom passkontrollen på Mahé grytidlig om morgenen etter å ha fløyet i nærmere ti timer via Dubai, plukker opp bagasjen og triller ut i varmen. Her kjenner jeg straks igjen den lille ruskete kaféen, den lille grønne parken utenfor flyplassen, og den deilige, døsige atmosfæren hvor ventende mennesker ligger i skyggen under trærne, sover, prater eller spiller kort. Jeg puster lettet ut. Her kan ikke så mye være forandret. Derfra spaserer jeg de 50 meterne bort til innenriksskranken, sjekker inn og hopper om bord i det lille flyet som tar meg de 15 minuttene over til Praslin og Constance Lemuria. En nydelig øy og et herlig hotell bygget godt inn i, og nær til naturen. Myndighetene på Seychellene har heldigvis alltid hatt en svært bevisst og restriktiv miljøpolitikk i alle år. De har lagt ned forbud mot å plukke koraller fra havbunnen, skjære eller plukke vekster på øyene eller bygge høyere enn palmene. Hele øygruppen er nærmest å betrakte som en nasjonalpark, både under og over havoverflaten.

I pakt med naturen

Constance Lemuria ble bygget for 15 år siden og er et strålende bevis på at det går an å bygge i pakt med naturen. Det er så godt som umulig å oppdage hotellet fra sjøsiden, til tross for at det har 80 juniorsuiter, åtte seniorsuiter, åtte bungalower og en presidentsuite i form av en praktfull 1200 m² villa med egen sandstrand hvor for øvrig sangeren Chris de Burg bodde med sin familie mens jeg var der. Alle gjesterommene er vendt mot sjøen, men som bare er synlig gjennom en rekke av palmer som er plantet for å skjerme mot innsyn. Rommene er fine – ørlite rustikke i innredningen, med litt kolonipreg i lyse farger med mellombrune møbler og listverk og en stor deilig terrasse. I tillegg er det tre svømmebassenger på hotellet, som ligger i etasjer mellom store granittklipper nedenfor det åpne resepsjonsområdet, en trivelig bar hvor det er levende musikk hver tirsdag og torsdag, og en herlig, luftig restaurant med utsikt gjennom palmene til det Indiske Hav. Alt er bygget i naturmaterialer og i dempede jordfarger. Lyssettingen om kvelden er også svært dempet. Dette for at de store havskillpaddene skal få komme opp på stranden og legge sine egg i fred og ro fra oktober til mars hvert år. I tillegg er det et to tennisbaner, en praktfull 18-hulls golfbane, et par velfylte butikker, Turtle Club for barna, konferanserom, sykkelutleie og et fint lite spa med åtte behandlingsrom og åtte terapeuter.

Hyllest til solen

Den første kvelden på hotellet, etter å ha hvilt godt ut på en solseng på den nydelige stranden nedenfor hotellet, med store myke svaberg og klipper i det ene hjørnet, og restauranten Beach Bar & Grill i det andre, plukker spamanager Bernadette meg opp og vi kjører sammen i en clubcar opp den svingete veien langs golfbanen – opp til tee 15. Den ligger på en hylle i bergveggen med 100 meter fall til greenen nedenfor, og med praktfull utsikt til den smellvakre stranden Anse Georgette og over havet mot en fargesprakende solnedgang. Her har hun organisert kanapeer og en champagnekjøler, og vi hyller solen som går i havet med en «sundowner», et glass champagne – og med den milde brisen mot ansiktet og i fantastiske omgivelser. Den samme kvelden, i det myke, myke mørket, nyter jeg en smakfull middag med grillet fisk og skalldyr på Beach Bar & Grill ute på klippene over havet.

Som en kvinnes hofte

Praslin er nok mest kjent for kokosnøtten Coco-de-Mer, som er verdens største kokosnøtt og som etter sigende kun vokser på Praslin. Og som er svært sensuell fordi den minner om hoftepartiet til en yppig kvinne! Coco-de-Mer vokser hovedsakelig i Vallee de Mai National Park bare minutter unna Lemuria. Her går det en tursti gjennom og hvor du i tillegg til kokosnøtter og frodige regnskoger, vil møte svært sjeldne fuglearter. Praslin er også kjent for Anse Lazio, som i flere kåringer er blitt kåret til en av verdens flotteste strender. Den er upåvirket av turistutbygging. De fleste hotellene ligger konsentrert rundt Grande Anse eller Cote D’or, men de vakreste strendene ligger ikke nødvendigvis ved hotellene. Derfor er det fint å leie sykkel og sykle litt rundt for å utforske denne idylliske øya, besøke nasjonalparker eller de små palmestrendene.

Mahé – kupert og frodig

Vel tilbake på Mahé tar jeg lokalbussen inn til sentrum av Victoria, og registrerer at de har bygget en ny firefelts vei fra flyplassen, og at byen naturlig nok har strukket seg i retning flyplassen i løpet av disse 25 årene og med en egen bydel bygget på oppmudret jord i sjøen. I de andre retningene er det enten hav eller bratte åser og det meste er heldigvis som da jeg var her sist. Victoria er verdens minste hovedstad og den eneste byen på Seychellene. Den har lave hus, en liten gågate med butikker og et lite, men livlig marked som er åpent hver dag. Alt er lite på Seychellene! Mahé er liten den også, men den største av øyene og har 90 prosent av de totalt 75 000 innbyggerne på Seychellene boende her. For 25 år siden var det lite trafikk her, og det som var var gjerne de små mini-mokene, som er noen søte, lave og helt åpne biler. I dag er det få igjen av disse. Men du ser dem fortsatt. Nå er det mest vanlige småbiler og kraftige busser. Det må de være på denne øya som er sterkt kupert og hvor det høyeste fjellet rager hele 905 meter i været.

Jeg klatrer oppover de velkjente veiene bak byen, og finner igjen Hotel Bel Air, mitt lille Bed & Breakfast, hvor jeg bodde som ung for 25 år siden, og som nå er blitt til et lite pensjonat. Herr og fru Rassool er dessverre borte, men sønnen Roland har overtatt driften. Han kjenner meg selvfølgelig ikke igjen, men vi blir godt kjent i løpet av de dagene jeg er her. Jeg hjelper ham å snekre en barneseng i bakgården, og vi blir venner for livet. Til gjengjeld kjører han meg rundt på øya. Og det første jeg gjør er å ta turen over toppen til Beau Vallon – en av de største og mest populære strendene på Mahé. Her hadde jeg ruslet og ladet batteriene etter reisen i Tanzania for 25 år siden. Stranden er tre kilometer lang, hvit og fin, og hotellrestaurantene langs stranden er åpne for alle. Men se opp for bølgene. Korallrevet på utsiden har en stor åpning akkurat her, så bølgene kan bli store.

Men tar du turen langs de smale, svingete veiene over fjelltopper til den sydlige delen av øya, finner du fortsatt noen få av de idylliske, bortgjemte, perlene av noen sydhavsstrender. De fleste strendene er nå okkupert av de store hotellkjedene. På østsiden av øya, like innenfor den bitelille øya Île Souris, er det beste område for snorkling og svømming. Men kjør forsiktig langs veiene på Mahé, ikke bare fordi det er venstrekjøring, men også fordi det er smalt, svingete, bratt og gjerne uten autovern. Dessuten regner det en del på disse frodige øyene, og det kan bli glatt på den varme, våte asfalten.

Dyrt, men godt

På Seychellene snakker de hovedsakelig fransk eller engelsk. Befolkningen er kreolsk, med en god blanding av afrikansk, indisk, europeisk og karibisk, derfor snakker de også et morsomt, syngende kreolsk. Da jeg var her for 25 år siden var det ikke mange restaurantene på Mahé. Noen få i Victoria, og ellers hotellrestaurantene. I dag myldrer det av gode restauranter. En rett jeg husker fra den gangen er grillede reker i kokosnøttsaus med bambusskudd til. Sterkt krydret og meget godt. Og fiskeretter. Fisk får du i alle varianter, og meget gode og eksotiske varianter. Så det er bare å fråtse i god sjømat.

Men prisene er høye på Seychellene. De holder bortimot norsk standard. Men det har sin forklaring. Seychellene er et øyrike, og det meste av det du får kjøpt må importeres – bortsett fra fisk. Og fiskerettene kan du absolutt leve med her, så det behøver ikke å bli så dyrt. Dessuten gjør livskvaliteten, strendene, solen, det lette livet og de hyggelige menneskene at det er verdt å besøke Seychellene – uansett pris. Du får mye igjen for pengene her på Seychellene – paradis på jord!

Verdt å vite:

Great Hotels & Food valgte å fly til Seychellene med Emirates via Dubai. Pris fra ca kr 8.900 og businessclass fra ca kr 30.700. Daglig avgang kl 14:50 fra Gardermoen. Business Class på Emirates er meget elegant i varianter av beige og med øvre del av seteryggen i flammebjerk. Felt inn i seteryggen er en 14 tommer touchskjerm, som er enkel å betjene og har et stort ICE program med alt du måtte ønske deg av nylanserte og klassiske filmer, nyheter, spill og musikk. Lunsj i business class er en kulinarisk opplevelse med en meny bestående av Cajun Chicken, Gravlaks eller kremet aspargessuppe til forrett, stekt kylling, pannestekt torskefilet eller lammecaret til hovedrett og karamell og sjokoladekake, ananas og kokosterte, ostetallerken eller assortert frukt til dessert – akkompagnert av Veuve Clicquot Yellow Label champagne, Chablis Premier Cru eller en nydelig tysk Riesling av de hvite og en fransk Château d’Aiguilhe Bordeaux eller italiensk Brunello di Montalcino Toscana av de røde. Nydelige klasseviner alle sammen og gode valg til de deilige rettene. Taket i kabinen er en lyssatt stjernehimmel som gir en nydelig effekt når lyset dempes og du legger setet ned til seng for å gå til ro. En perfekt måte å ankomme vakre Seychellene!

Manta Reiser er spesialister på Seychellene og formidler reiser til øyriket inkludert hotellopphold. De kan svare på det meste om Seychellene og Constance Lemuria. Tlf 67 58 29 50, e-mail: info@mantareiser.no, website: www.mantareiser.no. Constance Lemuria på Praslin har website: www.lemuriaresort.com.

Fra flyplassen på Mahé flyr du Air Seychelles til Praslin. Billett kan kjøpes på flyplassen eller forhåndsbestilles gjennom reisebyrået. Til Praslin koster det ca kr 800 tur/retur og tar 15 minutter en vei.

Det kreves ikke visum, kun pass som er gyldig seks måneder etter hjemkomst. Valuta er Seychelles Rupees, og 100 rupees tilsvarer ca 60 NOK.