Dovne dager i skjærgården

Desire er som et lite, eksklusivt hotell på sjøen – en motoryacht på 49 meter med to 500 hestekrefters motorer, et mannskap på ni, 20 lugarer og plass til 40 passasjerer. Hun er en nydelig båt – hvit og smekker, og meget vakker i linjene der hun ligger og venter på oss ved kaia i Split i Kroatia. Skjærgårdscruise er blitt big business i Kroatia, hvor fiskerne har lagt seg opp noen Kuna, solgt fiskebåtene sine og satset på en ny og mer lukrativ virksomhet – turisme gjennom skjærgårdscruise. Totalt er det 150 slike små motoryachter som nå tilbyr skjærgårdscruise i Adriaterhavet. Desire er en av disse – sjøsatt i mai i fjor, med lyse fine skipsgulv, blankt stål, mørk mahogny og elegante hvite og beige møbler. Kvalitet i hver minste detalj og hun er et imponerende skue ved kaia, med fire dekk og to små bassenger på det øverste.

Lekker lugar

Jeg entrer landgangen og blir møtt av Daniela, vår cruisevert som smilende ønsker meg velkommen ombord. Og jeg lar meg imponere. For der jeg er vant til en knøttliten lugar hvor du må trå ut av badet for å snu deg, får jeg her en stor, lys og flott lugar med lekkert lyst helstavs gulv, skott panelt med brede bord, dobbeltseng og et stort, lyst bad med lys grå fliser på dørken, og hvite og beige fliser på skottene, vannklosett, dusj og tykke, hvite håndklær med Desires logo brodert inn. Og sånn er alle de 20 Lugarene om bord – romslige, lyse, lekre og innbydende.

Split – perfekt start

Split er det perfekte utgangspunktet for cruiset. Apollo og Norwegian har direkteruter til byen, flyplassen er liten, havnen oversiktlig og byens sentrum ligger bare en liten spasertur fra kaia. Vi lander om morgenen og har hele dagen til å utforske byen og nyte en god lunsj i land. Vi husker alle Split i datidens Jugoslavia. Byen var en hot charterdestinasjon 30-40 år tilbake i tid. Folk valfartet til denne lille byen på Adriaterhavskysten for å slikke solen og feste. Nå har Split fått sin renessanse – i Kroatia. Byen er mer populær enn noensinne, med cruiseskip som legger til og turister som invaderer gamlebyen. Byen ble grunnlagt i år 200 e.kr., og var for 1700 år siden bostedet for den romerske keiseren Diokletian i hans seks siste leveår. Den er bygd rundt hans palass, Diokletian Palasset, og er en nydelig liten gamleby innenfor palassets murer. Fra balkongen hilste keiseren folket, og det sies at han krevde at de aldri skulle se på ham, men måtte ligge på bakken med ansiktet ned. Angivelig fordi han ville betraktes som Gud, men i ettertid er det kommet frem at han visstnok skal ha vært kraftig plaget av revmatisme, og skammet seg over sitt utseende. Fortsatt er mye av bygningsmassen bevart, og også de imponerende velvede korridorene hvor det i dag selges kroatisk kunsthåndverk og smykker, og de dunkle katakombene under bakkenivå. Den fine lille Sankt Dominius katedralen er verdens minste katedral, men sitt 30 meter høye klokketårn. Og fra sentrum fører smale kalksteinsbelagte gater innover i byen, fulle av butikker med all verdens merkevarer, trivelige kaféer og restauranter innenfor de gamle fasadene. På små piazzaer er det uteservering og stadig vekk gatekonserter og teaterforestillinger. Langs strandpromenaden på utsiden av palassets imponerende søylefasade er det trivelig lørdagsaktivitet. Her rusler en god blanding av turister og lokale under palmene – nyter solen, iskrem, kaffe eller et glass vin på en av de mange uterestaurantene, og er romantiske kjærester, trivelige familier eller grupper av glade venner. Det er fredelig og fint når jeg går om bord for å gjøre meg klar til cruisets første middag.

Høylytt stemning

Desire’s lille spisesal ligger på tredje dekk, i båtens fulle bredde og med fem runde bord i lyst tre med åtte stoler. I det ene hjørnet er det en liten bardisk hvor Toni, båtens hovedkelner mikser sine drinker. Han vant sølv i drinkemiksing i Kroatia i fjor, så her er det bare å bestille Kroatias beste drinker og nyte dem ute på dekk. Her ute serveres måltider når varmen og været tillater det. Men inne er det høy stemning denne første kvelden på cruiset. Vi er syv nasjoner ombord, fra Australia, Østerrike, Canada, USA, Sverige, Norge og mannskapet fra Kroatia. En høylytt miks, særlig av amerikanerne og australierne. I løpet av cruiset serveres middag på båten to kvelder – lunsj og frokost hver dag.

Stille morgen i Bol

Vi forlater et Split badet i morgensol. Kaptein Ivan vender baugen ut mot det dypblå Adriaterhavet og på akterdekket holder Daniela et lite orienteringsmøte om dagens planer for oss 36 om bord og foredrar om øyene vi ser rundt oss. Desire glir gjennom smul sjø mens vi henger over rekka og følger med på de frodiggrønne øyene som passerer forbi. Etter et par timers seilas runder vi Zlatni Rat-stranden på øya Brac, som skal være den største og beste stranden i Kroatia, og legger til ved kaia i sentrum av byen Bol. Øya er den høyeste av øyene med sine 778 meter, og blant de aller beste på vinproduksjon. Jeg tar turen langs bryggen.

Det er søndag morgen og allerede doven aktivitet i vannkanten. Noen bøter garn og ordner i båtene sine mens andre nyter morgenen med avisen sin på utekafé. Byen er liten, og det er langs bryggene det skjer. Og vil du smake litt god vin, så ligger vinprodusenten Stina også nede på bryggen – i en stor murbygning.

Her byr vinkjenner Dragan oss på husets viner, som regnes som noen av de beste i Kroatia. Stina betyr stein og symboliserer en hvit stein som hentes ut på øya og som har vært brukt i en rekke kjente og store bygninger i landet. Den hvite etiketten på flaskene symboliserer denne hvite steinen, og er helt hvit slik at alle som drikker en flaske selv kan skrive sine historier og minner på flasken. En morsom idé. Stina produserer både hvite og røde viner, en rosévin, en dessertvin og et par musserende spumanti, og deres hvite Posip vant faktisk en gullmedalje i Bordeaux i 2016. Så vi snakker om kvalitetsviner!

Hvar – Kroatias Sankt Tropez

Så er det ombord i Desire og ut på bøljan den blå igjen. Denne gangen med kurs for øya Hvar. Men solen skinner, så vi ankrer opp utenfor øya Planikovac, og de som vil kan ta seg en svømmetur i Adriaterhavet. Andre foretrekker å nyte solen på øverste dekk og heller ta seg en dukkert i jaccuzzien. En doven ettermiddag under solen, før vi stevner videre mot Hvar hvor vi legger til kai i sentrum om ettermiddagen. Og det sies at Hvar er Kroatias svar på franske Sankt Tropez. Men kanskje litt mer diskret og dempet, som en rekke kjente mennesker som Tom Cruise, Beyonce, Jay-Lo og John Malkovich blant mange andre, foretrekker.

Byen er virkelig trivelig – ekstremt pittoresk med torget foran Sankt Stephens katedralen, dekket med lyse, blankslitte kalksteiner og kranset av vakre, lave bygninger. Noen med litt gulere steiner i fasaden som i eldre tider symboliserte gull og som ga litt ekstra status til dem som bodde der. Fra torget løper smale brolagte smug og trapper oppover og på kryss og tvers mellom de lave bygningene. I gamlebyen er det en rekke hull-i-veggen butikker, kaféer og restauranter, og innimellom bolighusene små kirker og muséer. Men det er på Sankt Stephen torget det skjer. I høysesongen er det nesten umulig å få seg et bord på utekaféene her, og om kvelden er det et yrende, men dempet liv under stjernehimmelen. Det dufter av lavendel, som er et av øyas store eksportprodukter, og atmosfæren er magisk. Vi nyter et glass lokal vin på torget før vi setter oss til bords på Gariful, en av byens mange gode fiskerestauranter, og bestiller forretter av reker, skalldyr og patéer og hovedretter av lokal fisk og blekksprut, akkompagnert av friske, kjølige lokale viner i den milde mørke kvelden.

Korcula – et pittoresk fort

Neste morgen er det avgårde igjen – stadig sørover i Adriaterhavet. Kroatia har 1244 øyer i skjærgården sin, når de teller hvert skjær. Og denne dagen stevner vi mot øya Korcula. Men også i dag daffer vi avsted og tar oss tid til bading. Cruisene er regulert slik at hver båt har tildelte anløpstider, så når det nærmer seg vårt klokkeslett hales ankeret og Desire legger til ved kaia i Korcula. En praktfull gammel by ute på en halvøy innenfor en bymur med flotte forsvarstårn. Byen fikk bystatus i år 1214 og Korcula betyr sort skog som refererer til den tunge granskogen på øya. Øya er også kjent for sine utskjæringer i kalkstein som du kan se på fasader og i de 130 små kirkene på øya, og ikke minst berømt for byens store sønn, Marco Polo, som de hevder ble født og vokste opp her. Riktignok strides de med Genova i Italia om dette, men hevder å ha bevis for at Marco ble født i Korcula i år 1254. Midt i byen kan du derfor besøke hans fødehjem med utkikkstårn på toppen. Herfra kan du se over teglsteinstakene til byens lille katedral. Korcula er så viselig anlagt at de bratte, brolagte gatene er bygget i et fiskebeinsmønster fra vest mot øst inn mot en hovedgate som løper fra sør mot nord. Det er gjort for å slippe vinden inn fra vest eller øst i de varme månedene og hindre nordavinden om vinteren. En naturlig aircondition. De kunne byutvikling den gangen! De kan vin her også, og ikke minst olivenolje, som er mild og god. En meget idyllisk og pittoresk by som er både spennende og trivelig å tråkke rundt i, gate opp og gate ned.

Dubrovnik – Adriaterhavets perle

Sånn er det i Dubrovnik også – Adriaterhavets perle! Vi kaster loss neste morgen og setter kursen sydover mot denne praktfulle byen, som med et nødskrik unngikk de verste skadene under krigen på 90-tallet. Heldigvis, for byen har vært på UNESCO’s verdensarvliste siden 1972. Vel fortjent. Seilasen tar mesteparten av dagen. Solen skinner på det dypblå havet, og alle lar seg friste til en dukkert og litt solslikking på akterdekket. Daniela holder sitt daglige informasjonsmøte, så alle er godt forberedt til møtet med Dubrovnik. Og hvilken praktfull by Dubrovnik er! Med intakte og kraftige bymurer og flotte, vel bevarte bygninger og bolighus innenfor. Her bor det 1500 mennesker, som ikke hadde det veldig trivelig under krigen da de ble beskutt av bosnierne fra åsene rundt. Et par bygninger brant ned og takene på en del bygninger ble ødelagt. Men ellers klarte Dubrovnik seg bra. Det gjorde den ikke i år 1667 da den ble fullstendig jevnet med jorden i et jordskjelv, og 5000 mennesker døde. Kun to hus står igjen fra før jordskjelvet. Så Dubrovnik har sannelig fått sitt opp gjennom årene. Men i dag er alt satt i stand og byen fremstår som en perle med sine trange brolagte smug, brede, åpne hovedgater og torg og store, flotte bygninger, koselige butikker, trivelige gatekaféer, livlige barer og gode restauranter. Stemningsfullt, vakkert, imponerende velholdt og svært romantisk. Her er det lett å tenke seg tilbake til den tiden det var livlig handelstrafikk på havnen og på torgene, med hester og vogner i gatene og fullt liv i smugene og barene. I dag er det tusenvis av turister som vandrer i gatene og frekventerer restaurantene. Og det er ikke det minste rart, for Dubrovnik er sannelig Adriaterhavets pittoreske perle. Og vel verdt et besøk. Skriv den inn på din «bucket list»! Og besøk gjerne Dubrovnik på et skjærgårdscruise med Desire. En døsig, doven og deilig opplevelse!

Verdt å vite:

Great Hotels & Food valgte å bestille Skjærgårdscruise hos Apollo. Skjærgårdscruise i Kroatia arrangeres i perioden 12. mai til 29. september 2018, og cruiset inkluderer flyreise, én ukes cruise i standardlugar med halvpensjon (frokost og lunsj), velkomstmiddag dag 1,  turistskatt, havneavgifter, engelsktalende, kroatisk cruise manager og personale, gratis WiFi om bord og guidet byrundturer samt inngangsbillett til nasjonalparken Mljet.

I sommer arrangeres seks forskjellige cruise med utgangspunkt i byen Split. Yachtene besøker øyene Brac, Hvar, Korcula og Dubrovnik, med retur til Split via nasjonalparken Mljet og Pucisca, øya Bracs største by. Gjennom cruiset får du utforsket og opplevd et fint knippe øyer i Adriaterhavet og pittoreske Dubrovnik på én og samme sjøreise. Nytt av året blir et cruise med Adriatic Queen fra Split nordover til Zadar. Første avgang 26. mai. Se mer info og priser, og bestill på www.apollo.no eller på tlf 21 01 75 40.

Det kreves ikke visum i Kroatia, kun pass som er gyldig seks måneder etter hjemkomst. Valuta er kroatiske Kuna (HRK), og 100 kuna tilsvarer ca 130 kroner. Minibanker finner du i alle byene langs ruten.