Golf på en rosa sky
Med store øyne kjører vi opp den brolagte alléen av platantrær med dette store, brede, dyprosa palasset midt i mot, runder et sirkelrundt, nydelig beplantet lysegrønt springvann og parkerer nedenfor en imponerende bred stentrapp. Vi er fremme etter en tre timers togtur gjennom det vakre portugisiske landskapet fra Lisboa og en times kjøretur over karrige fjell og gjennom frodige daler fra Porto. Og nå forserer vi trappen, åpner en knirkende gammel tredør og kommer inn i en hall som nesten tar pusten fra oss. Nydelig portugisiske porselensfliser i forskjellige mønstre på gulvet i kombinasjon med deilig knirkende parkett, staselige hvite og vinrøde søyler med ornamenter i gull, hvitt listverk og karmer trukket med gull, kjempemessige speil, store blomsteroppsatser, gråblå vegger og et imponerende flott trappeløp med knirkende trappetrinn med løpere i burgunder og beige som svinger seg til hver side oppover i etasjene. På gelenderavsatsen ved trappens begynnelse står to kvinnefigurer som bærer to fakler til lamper. Resten av gelenderet er imponerende i sin dreide utforming. Og takene! Nydelig dekorerte i gråblått og hvitt med stukkaturer og utskjæringer i gull, og enkle, men vakre lamper i frostet glass. Det er bare fantastisk vakkert og svært godt vedlikeholdt.
Gammelt og ærverdig
Vidago Palace er 105 år gammelt – åpnet i 1910. Opprinnelig tenkt som et sommerpalass for landets kongelige. Området rundt landsbyen Vidago var viden kjent for sine naturlige mineralkilder med helsebringende, musserende vann, og Kong Carlos I ønsket å bygge et palass hvor både folket og den kongelige familie med venner kunne bo og ha glede av kildene. Men han ble skutt og drept i et attentat 1. februar 1908. Hans sønn prins Manuel ble utnevnt til hans etterfølger, og skulle bli Portugals siste konge. De kongelige rakk aldri å ta i bruk Vidago Palace da monarkiet ble oppløst samme år som palasset sto ferdig. 5. oktober 1910 ble monarkiet oppløst, og 6. oktober åpnet Vidago Palace som luksuriøst hotell. Siden har det vært hotell, helt til det stengte sine dører i 2006 og fikk en fire års «full makeover» til 55 millioner euro og åpnet sine dører igjen på 100 års dagen og Portugals nasjonaldag 6. oktober 2010. Hit valfarter spanjoler og portugisere, for en hyggelig weekend, for bryllupsfeiringer eller for en god runde golf – og nå etter hvert også skandinaver. For kombinasjonen av et praktfullt hotell, en super golfbane og et av verdens beste spa tiltrekker alle med god smak. Også nordmenn!
Innbydende rom
Vi sjekker inn i den fine lille resepsjonen til høyre for inngangspartiet. Kun to små skrivebord og en morsom stor boks, som illuderer et gammelt postkontor i rommet hvor hotellets concierge holder til. Her henger også et imponerende antall diplomer og anerkjennelser fra Trip Advisor, Condé Nast og andre reiserelaterte organisasjoner. Vidago Palace er medlem av The Leading Hotels of The World, og også Great Hotels of The World, og har selvfølgelig 5 stjerner.
Hotellet har fire etasjer, er meget langt og smalt, men har kun 70 gjesterom. Jeg har fått et nydelig hjørnerom i andre etasje med lys inn fra to sider, høye dører ut til en liten fransk veranda med utsikt mot golfbanen bak trærne. Skyhøyt under et hvitt tak med brede profilerte hvite lister mot duse, lys grågrønne vegger, et nydelig mørkt, blanklakkert tregulv med teppe, tunge diskret mønstrede gardiner fra tak til gulv, lekkert, antikk skrivebord, vakre sølvlampetter med stoffskjermer i beige, en enkel arabiskinspirert, dråpeformet glasslampe hengende fra taket, lenestoler, en herlig chaiselong, bøker på et hjørnebord og en stor, deilig seng med doble rader av dunputer. Og badet er som en hvit drøm av profilerte fliser bak tunge hvite skyvedører, med et frittstående, buet, gammeldags burgunderfarget badekar, adskilte dusj- og toalettrom med dører av speil, et par nydelige firkantede speil over hvite marmorservanter på burgunderrødt underskap, et mønstret flislagt gulv i varianter av grått, lampetter og levende, grønne planter. Innbydende, eksklusivt og lekkert.
Av sted til golfbanen
Etter en deilig sen frokost i den praktfulle, lyse frokostsalen, rusler jeg langs jordstien gjennom parken, mellom platan trærne, store eiketrærne, kastanjetrær og nåletrær bort til klubbhuset som viser seg å være en lav bygning gjort av kraftige granittblokker. Foran bygningen, på utsiden av baren og restauranten, har de bygget en fin terrasse av natursten med sittegrupper av kurvstoler. Her er det nydelig å sitte i skyggen av trærne etter en varm runde golf om sommeren. Innenfor døren kommer jeg rett inn i en bitteliten kombinert proshop og resepsjon – et lite skrivebord full av scorekort, strokesavers, blyanter og pegger. Riktig så hjemmekoselig. Innenfor ligger en stor og åpen bar og lunsjrestaurant hvor det er ordentlig livlig når hotellet er fullt av golfspillere i høysesongen.
Uvirkelig
Det er nesten uvirkelig at det skal ligge en flott 18-hulls golfbane i en liten landsby midt inne i Portugal. Men den har ligget her helt siden 1936 – en gammel og ærverdig golfklubb. Men den gang kun med 9 hull designet av Mackenzie Ross, mest kjent for skotske Ailsa Course at Turnberry. Det portugisisk baserte designbyrået Cameron Powell reduserte de opprinnelige par 32, ni hullene til seks, men vernet om det gamle, originale løpet og atmosfæren fra 1936, og designet 12 helt nye og spennende golfhull. Hele den nye 18-hulls golfbanen åpnet sine greener i 2010, samtidig med at hotellet gjenåpnet sine dører etter en omfattende rehabilitering. Og det som nå karakteriserer denne golfbanen er de praktfulle teeboksene. Hver eneste en av dem er bygget opp med støttemurer av rosa granitt. Et virkelig imponerende arbeid og ligger som vakre skulpturer i terrenget. Greenene er også karakteristiske. Store og duvende ondulerte. Den minste er på 200 m2 og den største på hele 800! Og meget godt vedlikeholdte og langt raskere enn vi er vant med på våre skogsbaner hjemme.
Verdens flotteste startbod
Jeg leier et flunkende nytt Taylor Made sett, vi får med oss scorekort og legger i vei bort til første hull. Her ligger et av de fire gamle vannhusene, hvor mineralvannskildene boblet til overflaten og ble tatt hånd om og kommersialisert. De står fortsatt her i parken som vakre minner fra portugisisk Belle Epoque og vannhuset ved første tee må være verdens flotteste startbod!
Åpningshullet er et fint par 4, langs det som fortoner seg som en ørliten dal fram mot en kjempemessig green. Hull to går parallelt tilbake, men er et par 5 – flatt det også, og her får vi første føling med bekken som snor seg hele to kilometer rundt omkring på banen – nydelig pakket inn med vegger av natursten hele veien, men fryktelig plagsom for oss golfere til tider! For eksempel på hull tre som er et nokså vrient par 3 med carry over bekken til en voldsomt ondulert green. Så følger hull fire langs hotellparkens yttermur. Disse fire første hullene ligger i hotellets park, og er en del av den gamle banen, før vi fortsetter langs det femte, sjette og det lille syvende, et par 3 lengst syd på banen. Hittil har vi spilt i motvinden som blåser ned gjennom dalen, men vender nå tilbake mot klubbhuset på det åttende hullet med vinden i ryggen. Her driver vi over bekken på et kort par 4, hvor bekken følger oss på venstre side, og hvor vi krysser en dyp, men smal vannrenne tvers over fairway fra den eldgamle, godt bevarte brønnen på høyre side. Det niende hullet fortsetter i forlengelsen av det åttende og er et ordentlig tøft golfhull. Særlig innspillet over bekken som skrår over fairwayen 50 meter foran greenen og som absolutt er i spill på andre slaget. Greenen er ondulert og godt pakket inn av dype bunkere. Og her, mellom niende green og tiende utslag ligger det fjerde flotte, gamle vannhuset.
Endrer karakter
De første ni hullene går i flatt og åpent terreng. Det gjør for så vidt det tiende også – et par fire med ørliten dogleg mot høyre og som krever en god drive. For innspillet må løftes over en mur og dyp vannrenne like i forkant av greenen. Så klatrer jeg opp på ellevte tee og slår så langt inn i dogleg’en som mulig. Fairway dreier 90 grader til høyre og fortsetter bratt opp til en nydelig, forholdsvis liten green på en hylle i terrenget. Like bortenfor slår jeg like bratt ned igjen på et par 3 hull, til en stor, deilig green. Og da er jeg igjen lengst sør på banen når jeg slår hjemover igjen på det tolvte hullet. Dette og det neste tar oss langs bekken som nå er på høyre side. Og nå, på det fjortende hullet skjer det dramatiske. Her slår vi oppover en bred og flott fairway med kraftig stigning på slutten til en green i skogkanten. Så vender vi til høyre og får en praktfull utsikt over golfbanen under oss når vi står på den femtende tee’en. Nå er vi virkelig i skogen. Det var fra denne fairwayen at Cameron Powell hentet granittstenen til alle teeboksene. Tvers over fairwayen lå det tidligere en kjempemessig granittrygg. De sprengte den vekk, brukte stenene til teeboksene og bygget om det femtende hullet til et nydelig, men smalt og vanskelig par 5 hull. Her slår vi ned på den smale fairwayen, neste slag over en kolle og det tredje over en ny kolle med dogleg mot venstre og fall til greenen i skogkanten og som har to bunkere som gjør innspillet vanskelig. Ordentlig tøft! Det er det sekstende hullet også – banens vanskeligste. Det stiger jevnt gjennom en kraftig dogleg mot venstre og så bratt opp til banens kanskje vakreste green. Svært ondulert og med nydelige høyreiste furutrær som står i giv akt når du putter rundt på denne greenen! Det syttende er et flott par 5 med et meget smalt og langt utslag gjennom skogen ned til fairway. Herfra slår vi blindt over en kolle, og treffer du som du bør, så vil ballen rulle bratt ned mot greenen. Det attende er et imponerende par 3, og et herlig avslutningshull. Det mest imponerende er teeboksene som er bygget oppover i det bratte terrenget. Meget lekkert gjort – og med en 205 meter drive til greenen som er godt beskyttet av tre bunkere i forkant og en på hver side. Her skal du holde tunga rett i munnen. Gjør du det, og kommer sånn noenlunde helskinnet av greenen, så har du spilt ferdig en meget god og variert golfbane med en spektakulær avslutning langs de fem siste hullene – og kan unne deg et glass av hotellets egenprodusert øl, Super Bock, som er blant de eldste og mest populære ølmerkene i Portugal.
På massasjebenken
Og når vi har gått denne 6300 meter lange banen, og avsluttet som de reneste fjellgeitene oppe i åsen langs de fem siste hullene, så er det helt på sin plass med en tur i hotellets splitter nye og hypermoderne spa – bygget som en spennende og dynamisk kontrast til det pittoreske gamle palasshotellet. Her, i de kjølig moderne hvite marmoromgivelsene tar Catia hånd om kroppen min og gir meg en dyp og deilig Golf Massage. Hun smører inn musklene med varmekrem, gir meg en dyp massasje med en avstressende olje gjort på ingefær, sort pepper, rosemary og lavendel og avslutter med å strekke meg så det knaker i ledd og senefester. Etter massasjen og en deilig kopp Rooibos urtete, er jeg som ny og klar for kvelden.
Ren nytelse
Hele den flotte dagen på golfbanen kan bokstavelig talt krones med en storslått middag i Vidago Palace smellvakre og elegante ballsal, som nå er hotellets restaurant og kronjuvel. Den er virkelig et smykke med sine lekre forgylte tak, sine gråblå vegger, hvite søyler, gesimsen som løper rundt rommet seks meter opp på veggen i dette 12 meter høye rommet – og med de tunge, broderte silkegardinene, lysekronene, det fargerike teppet i burgunder, de hvite damaskdukene og mørke, lekre bøttestolene med innslag av teak. Belle Epoque! Menyen matcher interiøret og kjøkkenet ledes av en av landets beste chef’er, Rui Paula, som også har restauranten Doc i Pinhao i Dourodalen og som leder Masterchef på portugisisk TV. Så her får vi et kongemåltid akkompagnert av de deiligste viner fra Dourodalen som flyter 45 minutter syd for flotte Vidago Palace. God golf, et lekkert spa, et praktfullt rosa hotell og nydelige måltider i storslåtte omgivelser – ren nytelse alt sammen!
Verdt å vite:
Great Golf valgte å fly med det portugisiske flyselskapet TAP til Lisboa, daglig avgang fra Gardermoen kl 05:55 og 14:45. Se priser og ruter på www.flytap.com.
Fra Lisboa tok vi t-banen tre stasjoner til Oriente og tog til Porto. Avgang hver time, reisetid ca 2,5 timer og pris ca kr 250 på 2. klasse og ca kr 370 på 1. klasse. Vidago Palace har transfer service fra Porto, enten du velger å fly eller ta toget. Kjøretid fra Porto til Vidago er en drøy time.
Vidago Palace så dagens lys i 1910 og gjenåpnet sine vakre dører i 2010 etter en fire års rehabilitering. Hotellet har 5 stjerner, 70 rom, et moderne spa og en av landets beste 18-hulls golfbaner opprinnelig designet av Mackenzie Ross i 1936 og redesignet av det portugisiske golfdesignselskapet Cameron Powell. Nyåpning var i 2010. Greenfee for hotellgjester er 40 euro og for andre gjester 75 euro. Se www.vidagopalace.com.
Portugal ligger en time etter Norge. Det kreves ikke visum til landet og valutaen er euro.
The details
- Date: 22.01.17
- Tekst: Terje Myklebost
- Photo: Vidago Palace & Terje Myklebost