En skatt av en bane

På Barbados er det tre gode golfbaner, men Apes Hill er den nyeste og regnes i dag som den beste, og kanskje også som den mest utfordrende der den snor seg over Apes Hill med utsikt både til Atlanterhavet på østsiden og det Karibiske Hav på vestsiden av øya. Banen åpnet i 2006 og har selvfølgelig satt seg godt på disse ti årene. På frodige Barbados kan du formelig se og høre vegetasjonen vokse når det fra tid til annen setter inn et regnskyll. Det var Chris Cole og Jeff Potts i Landmark Land Company som hadde gleden av å designe denne golfbanen, som nå er å betrakte som en fullkommen championshipbane og som rangeres høyt blant banene i Karibia. De har designet en bane som er nokså kupert, som spiller godt på topografien og som utnytter den flotte utsikten perfekt.

Hegner om naturen

Apes Hill Club er bygget på det som opprinnelig var tre store sukkerplantasjer, opp til 300 meter over havet. Banen har god plass og brer seg ut på nærmere 2000 mål. Og vegetasjonen er en herlig kombinasjon av et duvende åkerlandskap, tett, tropisk skog og knudrete bergvegger av eldgammel korall og lava. Naturen er så godt ivaretatt at Apes Hill Club er sertifisert som en Audubon Cooperative Sanctuary. Dette er et program som bidrar til å hegne om naturen når golfbaner bygges rundt omkring i verden, og hvor golfbanedesignere kan søke hjelp og støtte til nettopp dette når nye baner skal etableres. Det er kun to prosent av golfbanene i verden som har et slikt sertifikat – Apes Hill Club er en av dem, noe eieren, Sir Charles Williams, er svært stolt av. Han er for øvrig en av øyas rikeste menn, er 86 år gammel, men like fullt en aktiv polo spiller. Visstnok den eldste aktive polospilleren i verden, og var svært delaktig i utviklingen av golfbanen sammen med Chris Cole og Jeff Potts. Som ivrig polo spiller har han naturligvis også etablert en polo klubb i tilknytning til golfklubben, Apes Hill Polo Club med store staller fulle av topptrente hester, og også en flott tennisklubb med flombelyste baner. På Apes Hill mangler ingenting.

Flunkende nytt klubbhus

Selv klubbhuset er stort og flott, og flunkende nytt. I ti år har klubben holdt til i et av de gamle ærverdige plantasjeresidensene lenger oppe i bakken ved det 18. hullet. Men for få måneder siden åpnet det nye klubbhuset sine fasjonable dører for medlemmer og gjester. Det ligger i ytterkanten av banens område, på en liten kolle lenger nede ved poloklubben og tennisbanene, og riktigere plassert i forhold til første teebox – selv om mange medlemmer elsket atmosfæren i det gamle klubbhuset. Men det nye vil nok bli elsket også, når det har gått seg til. Proshop’en er lys, åpen og velfylt, restauranten stor og luftig og terrassen utenfor har praktfull utsikt til det Karibiske Hav, men vender dessverre vekk fra golfbanen. Det bygges og selges flotte boliger på området, i flere kategorier og prisklasser, og etter hvert vil klubben ha et spa og et svømmebasseng, og bli en riktig fin og eksklusiv country club på herlige Barbados.

Tricky åpning

Men det er golfbanen som er det virkelig øyenfallende her på Apes Hill Club – 18 hull, par 72 og med en lengde på ca 6500 meter fra sort tee. Det første hullet ligger like nedenfor klubbhuset og tar deg straks nokså bratt oppover på banen, fairway skrår mot høyre ned i en fordypning i terrenget fylt med tjukt, umulig gress i røffen. Litt tricky åpningshull, men unngår du røffen til høyre, så får du en fin reise oppover fairway til en mengde bunkere rundt en stor og lett ondulert green. Og da har du kjent på golf og du er godt i gang. Det neste hullet fortsetter oppover langs et par tre hull med et plagsomt, tørrlagt elveleie fylt av stein langs venstre side.  Etter det tredje hullet er vi kommet til det høyeste punktet på frontnine og slår høyt ut på det fjerde hullet som har nokså kraftig fall gjennom en slak dogleg mot høyre for så å stige bratt opp til greenen. Så følger et herlig par tre hvor jeg slår ut fra teeboksen som ligger på hyller i terrenget, ned til en langstrakt green pakket inn av lavaklipper og gummiplanter. Herfra tar jeg meg over en bro og gjennom det som fortoner seg som en jungel med gamle ruiner langs et elveleie. Eksotisk og spennende. Men så åpner terrenget seg helt, og jeg slår nedover langs sjette fairway som bølger på åkerland. Det syvende hullet slås ute på dette åpne området, det åttende høyt ut til en green langt nede, og det niende fortsetter nedover – høyt ut til en stor fairway. Etter et par gode slag svinger fairwayen brått til venstre med et kort innspill opp til en opphøyet green. En flott avslutning på frontnine.

Smellvakre hull

Jeg svinger innom proshopen for å kjøpe med meg noen flere baller, og durer bort til det tiende hullet. Et flott par 5 over en grunn ravine og derfra stigning inn i vinden rundt et par fairwaybunkere til en stor ondulert green godt pakket inn av dype bunkere. Det ellevte er en transport etappe langs en liten slette bort til det tolvte hullet. Og her får jeg en hyggelig time med tre praktfulle golfhull. Det tolvte er et både vakkert og spennende par 3 med skyhøyt fall ned til et greenområde med lavaformasjoner som spisse bergknatter, tre hvite bunkere på rekke og rad, nydelige palmer til høyre og tett skog til venstre. Vinden inn fra Atlanterhavet tar godt tak i ballen, og jeg unngår så vidt å havne i skogen. Det trettende er et meget vanskelig par 4 – høyt ut og med en fairway som smalner kraftig inn mot greenen, som ligger opphøyet bak en dyp fordypning i terrenget. Her skal du holde tunga rett i munnen. Og det fjortende, dere! Et par fire med dogleg venstre og kranset av de flotteste, mest høyreiste palmer jeg har sett. Og de skal være naturlige og verken plantet eller flyttet på. Bare veldig, veldig vakkert. Derfra er det sterk stigning opp til et åpent område av banen, til et litt blindt hull med fall til en beskyttet green i skogkanten. Det sekstende er det eneste vannhullet på banen, og her skal du strekke deg et stykke for å nå greenen i vannkanten. Sikrer du deg og slår mot venstre side, men litt for langt, så blir du enten liggende tett inn mot en klippevegg av gamle koraller eller blir plukket opp av apekattene som holder til i en grotte i korallklippen. Et flott og bildeskjønt par 3 hull. Apekattene følger meg ut på det syttende som er et kort par 4, men med solid carry til fairwayen, og det attende, som ligger i enden av en hyggelig kjøretur gjennom nydelige klippeformasjoner på Barbados. Dermed er Apes Hill erobret. For en herlig golfbane dette er! Og jeg håper ikke den blir ødelagt av for kraftig utbygging av boliger, for stillheten, utsikten til havene på begge sider, det nydelige, bølgende terrenget og de varierte golfhullene er det som gjør Apes Hill til den flotte banen den er.

Et fargerikt smykke

Hvis Apes Hill er en perle av en golfbane, så er Cobblers Cove er et paradis av et hotell. Et rosa paradis i strandkanten bare 15 minutters kjøring fra banen. Hotellet ligger i et område som heter Road View, i en trivelig gate med en kombinasjon av hoteller og villaer ned mot stranden og de typiske små fargerike, karibiske trehusene på den andre siden av gaten – på vestkysten nord for hovedstaden Bridgetown og i underkant av en time fra flyplassen. Og hvilken rosa oase av et hotell dette er! Jeg er ikke før kommet innenfor etter golfrunden før jeg kjenner ro i kroppen – stillhet, stemning, atmosfære og ro!

Tropisk Edens Have

Haven er som en botanisk have – som en tropisk Edens have når jeg føres langs stien til rommet. Bugnende av alt fra gummiplanter og palmer til vakre blomsterbed og duftende blomsterbusker i alle farger og former. Og når faklene tennes langs stiene om kvelden, er det helt magisk i haven. I en bue rundt haven ligger bygningene med gjesterommene, ti bygninger med fire suiter i hver. Lave og tilbaketrukne med verandaer oppe og terrasser ut mot haven nede.

Rett fram ligger hovedhuset delvis skjult bak palmene, smellvakkert, malt lyserødt som en nydelig kontrast til det grønne, men helt i tråd med alle blomstene. Bygningen er i mur og meget vakker. Pussig det der med den rosa fargen, men rosa er en farge som har vært brukt på Barbados i generasjoner, og som på et vis er blitt øyas symbolfarge. Derfor har også hovedhuset på Cobblers Cove hatt den lyserøde fasaden i årevis – og også brukt lyserødt i badehåndklær, på parasoller og på enkelte av de ansattes uniformer. Søtt og vakkert! Og et supert hotell å bo i når du vil kombinere med golf på Apes Hill. Cobblers Cove har dessuten forhandlet seg til en hyggelig greenfeeavtale for gjestene, så da blir kombinasjonen av et nydelig og intimt boutiquehotell i strandkanten og en praktfull golfbane bare minutter unna, til en super ferie. Og vil du spille de andre to golfbanene, så er Barbados såpass liten at det uansett ikke er mer enn minutter til de banene også. Intet bedre!

Verdt å vite:

Great Golf of Course valgte å fly med Lufthansa til Frankfurt og direkte videre til Barbados med Condor Airlines. En praktisk og grei rute hvor du er fremme samme kveld. Daglig avgang. Sjekk pris og bestilling på www.condor.com.

Apes Hill Club er en av tre golfbaner på Barbados og ligger nord på øya med utsikt til både Atlanterhavet og det Karibiske Hav. En Championshipbane ranket høyt i Karibia. Greenfee koster $280 i høysesong (norsk vinter) og $210 ellers, men hotellet Cobblers Cove har inngått et samarbeid med klubben som gir redusert greenfee. www.apeshillclub.com

Cobblers Cove er et nydelig lite boutiquehotell på nordvestkysten av Barbados, 45 minutter fra flyplassen og en halv time fra hovedstaden Bridgetown. Hotellet har 42 suiter, et lite spa, fitnessenter, shop og bibliotek, ligger helt i strandkanten og bare 15 minutters kjøring fra Apes Hill Club. Se mer informasjon og bestill rom på www.cobblerscove.com.

Taxi fra flyplassen til Cobblers Cove koster ca 250 kroner. Valuta på Barbados er Barbados dollars. 100 BBD tilsvarer ca NOK 430. Men også amerikanske dollar er gangbar mynt på øya. Du trenger ikke visum. Kun pass som er gyldig seks måneder etter retur til Norge.