Grano de Oro, San José, Costa Ric

Best i byen

Sentralt i San José, men et steinkast utenfor sentrum i et rolig villastrøk i byen, ligger Grano de Oro Hotel. En flott villa på et gatehjørne – 100 år gammel og tidligere et privat hjem eid av Pozuelo-familien – en av byens velstående familier. I dag er Grano de Oro et intimt og fint boutique hotell, det beste i byen og med en av Costa Ricas beste restauranter.

Grano de Oro, San José, Costa Rica

Sentralt i San José, men et steinkast utenfor sentrum i et rolig villastrøk i byen, ligger Grano de Oro Hotel. En flott villa på et gatehjørne – 100 år gammel og tidligere et privat hjem eid av Pozuelo-familien – en av byens velstående familier. I dag er Grano de Oro et intimt og fint boutique hotell, det beste i byen og med en av Costa Ricas beste restauranter.

Kaffe er et av Costa Ricas spesialiteter og inntektskilder, og har vært det i et par hundre år. Men lille Costa Rica kunne aldri konkurrere med de store kaffeproduserende landene som Brasil og Colombia. Derfor satset de på kvalitet fremfor kvantitet, og kun på Arabica bønner. Det beste. Så navnet på Hotel Grano de Oro, som betyr den gylne kaffebønnen eller gullbønnen, speiler landets kaffeproduksjon på en trivelig måte. For dette fine lille hotellet, som konverterte fra privat villa til hotell for 28 år siden, er et trivelig bekjentskap.

Manglet et boutiquehotell

Opprinnelig var det to villaer, side om side, og begge eid av Pozuelo-familien – som bygget sin formue gjennom produksjon av kjeks og kaker. Villaene ble bygget i 1910, i fin tropisk victoriansk arkitektur. Familien var stor og villaene hadde mange rom. Men det kanadisk ekteparet Cooke, som ferierte i Costa Rica med jevne mellomrom og som hadde lagt sin elsk på dette frodige og vakre landet, hadde kastet blikket på disse villaene. De hadde sett at San Jose manglet et fint boutiquehotell, og de ønsket å etablere et slikt her – uten selv å ha erfaring med hotelldrift. De så at den ene av disse to villaene passet perfekt til formålet, og heldigvis var Pozuelo-familien ikke uvillige. Dermed kunne det unge paret åpne Grano de Oro i desember 1991, med 21 gjesteværelser, en gavebutikk og en beskjeden restaurant i kaféstil.

Moderne lobby

Hotellet ligger på et gatehjørne i det rolige strøket Barrio Don Bosco, og jeg ser det straks når min sjåfør John svinger opp foran inngangen. Her er det fargerike og frodige blomsterbed og store krukker med røde blomster foran fasaden med lys beige liggende panel, arker, spir og en flott bred steintrapp opp til glassdørene. Innenfor finner jeg en overraskende moderne lobby med en resepsjonsdisk til høyre og bak den en smilende blid Melissa som ønsker meg hjertelig velkommen til Costa Rica og Hotel Grano de Oro.

Ekteparet Cooke utvidet nylig hotellet, og resepsjonsområdet knytter de to bygningene sammen, den gamle villaen fra 1910 og en nyere bygningen fra 16 år tilbake. Det er høyt under taket i lobbyen, glass fra gulv til tak mot gaten og haven, mørke stolper og et mørkt, flislagt gulv med sittegrupper og lenestoler i grønnsjatteringer. Resepsjonsdisken og veggen bak kan minne om flammebjerk, og på motsatt side av lobbyen ligger restauranten; bak imponerende dører i mørkt tre og glass.

Rom med patio

Melissa sjekker meg inn, gir meg all informasjon jeg trenger og presenterer meg for Walther. Han bærer kofferten min opp til rommet mitt, som er nummer 5 av de 39 og ligger i andre etasje i den nyere delen av hotellet.

Men du ville ikke ved første øyekast trodd at dette var et nybygg, for her er arbeidet gjort med nennsom hånd og varme følelser for det autentiske. Rommet mitt er fint. Og det første jeg ser når Walther åpner den tunge mahognidøren er en liten patio midt imot på den andre siden av rommet, bak åpne glassdører med blomstermønstrede gardiner. I patioen er et pittoresque lite springvann foran en fargerik freske rammet inn av en romersk steinbue og omgitt av grønne planter og krukker på et gulv av grove, rustikke terracottafliser. Viften i taket understreker kolonistilfølelsen og glasstaket gir et fint overlys på et rundt bord og et par trestoler.

Rommet ellers er i varme farger og har en god atmosfære – i en gjennomført kolonistil. Kremhvite vegger med et lekkert gulv i smal, mørk, blanklakkert parkett, som videreføres til baderommet. De mørke nattbordene ved den høye sengen, hodegjerdet, bordlampene og rammene rundt fargerike blomstermotiver står fint til de kremgule veggene. Taket må også nevnes. Det er gjort med smalt, profilert panel, bjelker og lister i det samme mørke, blanke treverket som gulvet og selvfølgelig en vifte i mørkt tre. Meget gjennomført og elegant!

Oser av kvalitet

Badet er i den samme behagelige kolonistilen med nedsenket oval servant i en sort steinplate med retro armatur og lampetter. Badekaret og vask er bygget inn i mørk brunt panel, speilet har mørk brun ramme, døren inn til badet og de kraftige dørkarmene, gulvlistene og den flotte, brune parketten. Alt dette mørkebrune står lekkert til det hvite dusjforhenget, hvite tykke håndklær, det høye brystpanelet i kvadratiske hvite fliser og de ellers kremhvite veggene. Hele rommet og badet oser av god atmosfære og  gjennomført kvalitet – noe jeg kjenner straks jeg trår over dørstokken og inn i dette behagelige gjesterommet.

Middag med jetlag

Ja, hele dette lille hotellet i den fine gamle villaen oser av kvalitet. Også restauranten innenfor lobbyen på hjørnet av den nyere bygningen. Etter den lange reisen med Turkish Airlines fra Oslo via Istanbul og Panama, er jeg klar for en middag før jeg skal krype til køys stinn av jetlag. Det er åtte timer mellom Oslo og San José, så klokken er midt på natten når jeg setter meg til bords sammen med Roberto Lizano, eier og daglig leder av den costa ricanske turoperatøren Elemento Natural, som arrangerer økovennlige rundturer og hotellopphold i Costa Rica – og som har lagt opp ruten for meg.

Costa Ricas beste

Restauranten er super elegant, og regnes blant de aller beste i Costa Rica. Den er forholdsvis liten med rundt 20 bord. Noen flere hvis vi tar med den utendørs patioen i sentrum av restauranten. Rundt patioen innendørs, men med buer og åpninger til patioen, ligger restauranten. Den elegante og mer formelle delen av restauranten i forhold til den noe mer uformelle i patioen.

Like innenfor døren registrerer jeg meg, og vi blir ført til bordet. Forbi den fine, delvis nedsenkede baren med lenestoler som barkrakker, og forbi et par praktfulle buede, stoppede rosamønstrede sofaer bak to lange bueformede bord som er dekket til litt større selskaper. Roberto og jeg tar plass ved et nydelig dekket bord med hvit duk og pyntet med en liten rød blomsterbukett og bestiller hver vår deilige italienske pastarett og et glass frisk, kald Pinot Grigio til. Og blir servert en smakfull liten kremet gresskarsuppe som amuse bouche før hovedretten. Sånn er det her på Costa Ricas kanskje aller beste restaurant, og med en fyldig og imponerende meny og vinmeny.

Meget fristende med mengder av deilige forretter, eksotiske supper, egenhengt, gressmatet oksekjøtt, smørmør kalv, smakskraftig lam i alle varianter, fersk seabass, red snapper og en mengde desserter.

Men med 24 timers reise i kroppen er en lett pastarett perfekt for meg før en god natt i knitrende rent sengetøy.

Rundtur etter frokost

Neste morgen er det frokost i patioen servert av José. Han har jobbet for Pozuelo familien og i det nåværende hotellet i 27 år og tar meg med på en rundtur etter frokosten. Han viser meg de flotte eksotiske bakhavene hvor den første restauranten lå, tar meg med gjennom de mange smale korridorene, opp trappen til et ørlite fitnessenter, et bittelite basseng og en utendørs solterrasse, og viser meg tilslutt inn i spaet. Som selvfølgelig ikke er et spa, men et velværerom, og rom nummer 40 i Grano de Oro. Her holder blide Estefanie hus og byr på gode massasjer. Så jeg bevilger meg en time under hennes hender før jeg spaserer de 20 minuttene inn til sentrum av hovedstaden San José.

Urban Adventures

Jeg følger hovedgaten som tar meg direkte inn i sentrum. Forlengelsen av den er Central Avenue, byens gågate og det sosiale sentrum i San José. Litt som Markens Gate i Kristiansand, men langt mer rufsete selvfølgelig. Her ligger butikklokaler på rekke og rad, ukjente og mer eller mindre kjente navn og merker, det er små frukt- og grønnsakboder og grupper på tre som spiller det lokale instrumentet Marimbo, gitar og tamburin, og det er et yrende liv. Jeg har en avtale med Vinny i Urban Adventures, og møter ham og fem amerikanske turister utenfor Central Market, som er et to hundre år gammelt innendørs marked hvor du får kjøpt absolutt alt.

Jeg har meldt meg på en byvandring, og Vinny guider oss inn på markedet som er smekkfullt av små boder og Soda-kaféer. Det er fargerikt og morsomt med mengder av frukt, grønnsaker og blomster jeg aldri har hørt om, og også en iskrembar og en ølbar som er 150 år gamle.

Vinny tar oss med langs Central Avenue til det flotte Nationaltheatret, gjennom frodige parker og langs smale gater – peker og forklarer. Og vi ender opp i Silvestre, en av byens og Costa Ricas beste restauranter, hvor vi får servert et måltid basert på lokale retter og råvarer, og mye av det vi så av grønnsaker i markedet.

Tilberedt og servert på moderne vis. For det er slik Costa Rica er – en sjarmerende kombinasjon av gammelt og nytt.

Og alt presentert og gjort med store, varme smil. Et nydelig, fredelig og vennlig lite land som er opptatt av det viktige på jordkloden vår i dag – bærekraft, klima og naturvern.  

Verdt å vite:

Be Great Hotels, Food & Wine valgte å fly med Turkish Airlines til Panama og Copa Airlines til San José i Costa Rica. Se priser og avgangstider på www.turkishairlines.com og www.copaair.com. Leiebil i Costa Rica koster ca kr 2.500 for en uke, booket fra flyplassen, og det er nokså enkelt å kjøre bil i landet. Ellers velger mange å benytte de mange shuttleselskapene hvor små minibusser fyller opp med hotellgjester som kjøres til deres neste destinasjon.

Share this / Subscribe now

The details

  • Date: 16.01.2023
  • Tekst: Terje Myklebost
  • Photo: Grano de Oro og Terje Myklebost

See more

Advesting